Når man mister sin beste venn

I dag vil jeg ta opp et tema som de fleste dyreeiere helst ikke vil snakke om, men som så å si alle dyreeiere må ta stilling til i løpet av livet: nemlig avliving. Grunnen til at jeg tar opp dette temaet i dag, er at jeg i går dessverre måtte ta farvel med en av mine pasienter.

Denne pasienten var en ung hund med hele livet foran seg. Det vil si, helt til han ble syk med en uhelbredelig sykdom. Han hadde vært gjennom en langvarig utredning, og ble til slutt diagnostisert med en kronisk lidelse. Etter at hunden startet på medisinering, så det ut til at ting begynte å gå i riktig retning. Han begynte å legge på seg igjen, og var veldig glad i livet. I går kveld fikk tilstanden hans en brå vending. I tillegg til den kroniske lidelsen, hadde det nå dukket opp en alvorlig akutt lidelse, som krevde aggressiv behandling for å bli helbredet. Den livsglade og livlige unghunden var nå blitt en tynn og deprimert ”gammel mann”. Som eier må man i en slik situasjon vurdere dyrets livskvalitet, og dessverre ofte fatte en tung beslutning. En viktig del av min jobb er å bidra til at den riktige beslutningen blir tatt.

Som fagperson ser man lignende tilfeller nesten daglig, men akkurat denne hunden hadde tilbragt så mye tid hos oss på klinikken at vi nå så på han som vårt eget familiemedlem. Jeg ble tvunget til å ta en vanskelig avgjørelse angående en pasient som jeg nå hadde begynt å få et personlig forhold til. Den tunge avgjørelsen ble tatt, og hunden fikk sovne fredelig inn med eierne til stede. Det var med tungt hjerte jeg forlot klinikken denne kvelden. Av og til er det noe dritt å være den som bestemmer over liv og død.

Å avlive dyr er dessverre en del av den daglige jobben vår, og i de aller fleste tilfeller er dette noe som gjennomføres etter nøye vurdering av dyrets livskvalitet. Jeg liker å tenke på det på den måten at vi er heldige som kan hjelpe dyr til å få en fredelig avslutning når lidelsene i livet blir for store. Så hva skjer så når avgjørelsen om avliving er tatt? Dette er et spørsmål som de fleste eiere lurer på. Hvordan gjennomføres en avliving, og hva skjer etterpå?

Når et dyr skal avlives blir det først bedøvet med et sterkt bedøvelsesmiddel. Dette gis i form av en injeksjon i nakkemuskulaturen. Etter noen minutter vil dyret sovne rolig, og det er i såpass dyp søvn at det nå regnes som bevisstløst. Når dyret sover legges det et veneflon slik at en har tilgang til blodåren. Deretter gis en injeksjon med avlivingsmiddel direkte i blodbanen, og etter kort tid vil pasienten sovne stille inn.

Mange velger å gravlegge dyret sitt hjemme. For de som ikke ønsker, eller ikke har mulighet til dette, finnes det andre løsninger. Knarvik Dyreklinikk har avtale med Bergen Smådyrkrematorium som ønsker å hjelpe deg med å gi din kjære venn en verdig avskjed.

«Ikke gråt fordi det er over, smil for alt dere har opplevd sammen.»

Leave a Reply