I de fleste storfèbesetninger utføres klauvpleie regelmessig for å forebygge og rette opp klauvlidelser.

Det er i første rekke profesjonelle klauvskjærere som utfører dette. De siste 10-15 år er deres funn og behandlinger også blitt registrert. Vi veterinærer diagnostiserer/behandler sjelden disse lidelsene, da klauvbokser ofte er vanskelig tilgjengelige. Slike bokser er helt nødvendige for å kunne undersøke og behandle lidelser i klauver.

​

Beregninger fra ulike hold er samstemte om at dårlig klauvhelse og klauvsykdom er svært kostbart da;

Halte kyr

-melker mindre

-eter fòrenheter som hun ikke nyttegjør seg

-blir uplanlagt utrangert og nye dyr må rekrutteres

 

Storfè vil som andre dyr skjule smerte i det lengste.

​

Tidlige tegn på at det foreligger smerte kan være:

-økt liggetid (i løsdrift kan dette ofte ses ved «støvete» rygg/lende også fordi de ikke bruker kubørsten i like stor grad)

-krummet rygg

-Halting/avlasting av vonde klauver

-«nikking» med hodet

-synlige skader i klauv

-Blod i bås og på gulv

-nedgang i melkemengde

 

Eksempler på diagnoser i klauver:

-Hornforråtnelse, blødning i sålen, såleknusning, løsning i «den hvite linjen», byll, digital dermatitt osv.

 

De fleste lidelser tar klauvskjærerne seg av, men i noen tilfeller bør veterinær foreta/delta i behandlingen, da bedøvelse vil være nødvendig. I de fleste tilfeller må den vonde klauven avlastes og det monteres en kloss på den friske klauven. Til slutt legges det på en bandasje. Veterinæren har også mulighet til å behandle med smertestillende medikamenter og evt antibiotika.

 

Vi oppfordrer alle storfèbønder til å ha en plan på regelmessig klauvpleie og sørge for tilgang til klauvboks!