Det nærmer seg en travel tid for oss veterinærer her på Knarvik Dyreklinikk. I april kommer det til å yre av liv på mange gårdsbruk i Nordhordland, for da setter lammingen i gang for fullt. Dette er en gledelig, men også travel tid både for bønder og oss veterinærer. Det er en sann fryd å se sunne, friske lam hoppe av glede på grønne enger.

​

For at lammene skal få det beste utgangspunktet for en sunn og frisk start på livet, er det viktig at de er godt rustet mot smittepress som ofte truer i store saueflokker. Dyr mangler naturlig immunitet mot enkelte sykdommer  som finnes i miljøet, og vi velger derfor å vaksinere dyrene for å oppnå immunitet. Ved vaksinering tilføres dyret en ufarlig variant av det en ønsker beskyttelse mot. Etter vaksinering skjer det et immunsvar i kroppen, og det dannes antistoffer, slik at dyret utvikler immunitet. Denne immuniteten overføres til lammet via råmelken dersom vaksineringen skjer på riktig tidspunkt i forhold til lamming.

 

I Norge vaksinerer vi sauene for å beskytte mot infeksjoner forårsaket av ulike klostridiebakterier, samt forebygge lungebetennelse forårsaket av pasteurellabakterier. Den viktigste, og mest kjente, sykdommen vi vaksinerer mot er pulpanyre. Andre klostridieinfeksjoner av betydning inkluderer bråsott, stivkrampe og malignt ødem.

 

Ved å vaksinere søyene gjennomgår de det vi kaller aktiv immunisering, mens lammene som får råmelk av disse søyene blir passivt immunisert. Dette skyldes at søye danner antistoffer, som igjen skilles ut i råmelken. Etter inntak av råmelk, blir antistoffene tatt opp i kroppen, men blir så etter hvert brutt ned. Det er derfor immuniteten fra råmelken bare er virksom i en viss periode. Men for at den passive immuniteten via råmelken skal være tilstrekkelig til å gi lammene beskyttelse mot sykdom, er følgende faktorer avgjørende:

• Sauen må ha en god respons på vaksinen. For å oppnå god immunrespons må sauen være frisk, ikke være under stress og være i normalt hold.

• Lammene må ha tilstrekkelig mengde råmelk etter fødsel. Husk at et lam trenger minst 1,5-2 dl råmelk per kg kroppsvekt i løpet av det første levedøgnet. Svake lam er i risikogruppen når det gjelder lave antistoffnivå og høy dødelighet. Disse bør følges ekstra nøye opp.

• Individuell variasjon gjør at enkelte dyr kan ha dårlig immunrespons på vaksinen.

 

Vaksineringstidspunkt:

Voksne dyr bør gis vaksine i to omganger for å stimulere immunforsvaret til å produsere tilstrekkelig med antistoffer. Påsettlam bør få første vaksine om høsten. Dette vil også beskytte mot enterotoksemi som følge av sterkt fôring om høsten. Andre vaksine gis sammen med de voksne søyene 2-6 uker før forventet lamming. Dersom høstvaksinering ikke gjennomføres, kan man alternativt gi to injeksjoner med 4-6 ukers mellomrom før lamming. Søyene vaksineres før lamming for å sikre høy antistoffproduksjon i tiden rundt lamming. Dette gjør at antistoffene overføres via råmelken. Den optimale tiden for vaksinering er 2-6 uker før lamming. Ved vaksinering nærmere enn to uker før lamming vil ikke antistoffproduksjonen og overføringen til råmelken være tilstrekkelig. I store flokker der lammingen går over lang tid, kan det være hensiktsmessig å vaksinere i to omganger, evt. 2-3 uker før lammingen starter slik at også de som lammer sist utvikler en god beskyttelse.

Og for de som lurer, så er det ingen grunn til ikke å vaksinere værene, eller søyene som ikke er drektige. For denne gruppen gjelder også anbefalingen om grunnimmunisering med påfølgende årlige vaksiner.

 

Eventuell vaksinering av lam avhenger av søyas vaksinasjonsstatus. Antistoffene som lammet får gjennom råmelken vil påvirke lammets behov for vaksine, samt lammets egen immunrespons etter vaksinering. Man antar at varigheten av antistoffer lammet får gjennom råmelken vil beskytte mot klostridieinfeksjoner i opptil 12 uker, mens effekten mot pasteurellose ikke varer mer enn 4 uker. Etter det angitte tidspunktet er lammet mottakelig for vaksiner, men det kan i noen tilfeller være aktuelt å vaksinere lammene på et tidligere tidspunkt. For eksempel dersom lammet har fått lite råmelk.

​

Lam fra uvaksinerte søyer vaksineres fra 3 ukers alder med 2 injeksjoner, med 4-6 ukers mellomrom. Koppelam fôres ofte ganske intensivt, og er derfor særlig disponert for pulpanyre. Dette gjør at en bør vurdere vaksinering fra 12 ukers alder, når antistoffene fra råmelken er brutt ned. I praksis har man sett at det kan være nødvendig å vaksinere koppelam som fôres intensivt allerede fra 4-6 ukers alder.

På fjellbeite er ikke klostridieinfeksjoner et stort problem. Om høsten, derimot, når lammene kommer hjem fra fjellbeite, er det flere forhold som disponerer lammene for klostridieinfeksjoner:

• lammene er ikke lenger beskyttet av antistoffer fra råmelken

• brått fôrskifte fra fjellbeite til dyrket mark

• kraftig fôring for å sikre god tilvekst

 

I besetninger der pulpanyre er et problem om høsten, anbefales vaksinering av lam når de kommer hjem fra fjellbeite. I de tilfellene der lammene går på kraftig hjemmebeite hele sesongen anbefales grunnimmunisering  fra 8-12 ukers alder.

​

Det nærmer seg nå lamming hos alle som driver med sau, og noen steder har årets første lam allerede sett dagens lys. For å sikre god helse hos både mordyr og lam, anbefaler vi vaksinering av alle sauer. Kontakt oss gjerne dersom du ønsker vaksinering av sauene dine, eller om du trenger råd og hjelp i forbindelse med lammingen.