Omtrent samtidig som vårsola titter frem, gjør hoggormen det samme. Nysgjerrige hundesnuter og lekende labber er da spesielt utsatt for bitt fra Norges, og faktisk Nord-Europas, eneste giftslange. På vinterstid befinner hoggormen seg i ormebol med flere andre, men når våren melder sin ankomst vil den komme frem fra vinterdvalen og spre seg i terrenget. Giften som hoggormen har, inneholder flere typer giftstoffer, som alle har en ødeleggende effekt på kroppen. For de fleste mennesker er ikke huggormbitt farlig, men man bør komme seg til lege så raskt som mulig. For hunden derimot, kan det være livstruende å bli bitt av hoggorm. Hos hunden kan giften ødelegge røde blodceller, blodåreveggen, føre til lokale blodproppdannelser, samt virke nedbrytende på både muskel og bindevev. Det er derfor vanlig å se kraftig vevsreaksjon og økt blødningstendens hos hunder som har blitt bitt av hoggorm. Dersom giften kommer ut i blodbanen, kan dette i verste fall føre til alvorlig blodtrykksfall og generell forgiftning. Det er derfor viktig at man oppsøker veterinær så raskt som mulig dersom hunden blir bitt av hoggorm.
Symptomer på huggormbitt
Vanlige symptomer etter huggormbitt er smerte og rask utvikling av hevelser, vanligvis på en labb eller på snutepartiet. Ormens huggtenner vil også kunne etterlate to stikkmerker. Hvor alvorlig forgiftningen er avhenger bl.a. av hvor på kroppen hunden blir bitt, samt hvor mye gift som blir sprøytet inn. Omtrent en tredjedel av rapporterte huggormbitt er tørre, det vil si at ormen biter uten å sprøyte inn gift. I tillegg vil mengden gift variere ut fra hvor giften treffer. Man ser ofte mer alvorlige symptomer hos små hunder, da en liten hund vil få i seg mer gift per kilo sammenlignet med en større hund. Alvorlige forgiftninger kjennetegnes ved at hunden blir tydelig allmennpåkjent med hurtig respirasjon, bleke slimhinner, hjertebank, blodig urin og i verste fall kollaps.
Hva kan du gjøre selv?
Ved huggormbitt, eller mistanke om bitt, bør hunden holdes i ro. Dette fordi giften vil raskere spre seg i kroppen dersom blodsirkulasjonen øker. Det er beste er å bære hunden, eventuelt gå rolig med den i bånd, og så raskt som mulig kontakte veterinær. Mange hundeeiere har gått til innkjøp av såkalte hoggormtabletter. Dette er kortisontabletter, som på ingen måte fungere som behandling mot huggormbitt, men som er ment som en akuttbehandling for å redusere faren for sjokkutvikling og overdreven immunreaksjon. Effekten av kortison er omdiskutert, og tablettene er ikke lenger del av standard behandlingsregime ved huggormbitt hos hund.
Hva skjer når hunden kommer til veterinær?
Behandlingsregime velges ut fra hunden størrelse, lokalisering av bittsted, samt hundens tilstand ved undersøkelsen. Som oftest innebærer behandlingen smertelindring og intravenøs væskebehandling. Dette for å stabilisere hundens tilstand, samt minske omfanget av eventuelle senskader som nyre- og leversykdom. Ved alvorlige forgiftninger vil hunden i tillegg få en eller flere intravenøse doser med antiserum (motgift).
Oppfølging og etterbehandling.
De første dagene etter bittet, kan giften fortsatt ha ødeleggende effekt både på hjerte, lever og nyrer. Disse senreaksjonene oppstår i løpet av de 14 første dagene, og det kan derfor ofte være nødvendig å holde hunden i ro i denne perioden. Mot slutten av denne perioden blir det også tatt ut kontrollblodprøver for å se om lever og nyrer har blitt påvirket.