I et samarbeidsprosjekt mellom Animalia, NMBU Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, Statens legemiddelverk og Team Småfe i Nortura er det utarbeidet nye anbefalinger for håndtering av innvendige og utvendige parasitter hos sau. I denne artikkelen vil vi fremheve noen viktige råd om parasittbehandling.
Klima
Hvilke parasitter som kan gi problemer avhenger av klima. Det vil si at flere at parasittene som krever spesielle behandlingsopplegg gir problemer bare i enkelte områder.
Kjernebehandling og tilleggsbehandling
For å få en bedre oversikt skilles det nå mellom to behandlingsopplegg. Kjernebehandling omfatter behandlinger mot rundorm som er nødvendig i de fleste sauebesetninger i Norge. All parasittbehandling utover dette omtales som tilleggsbehandling. Behovet for tilleggsbehandling skal vurderes i samråd med lokal veterinær basert på symptomer, prøvetaking (avføringsprøver) og driftsforhold/beitebruk, og skal kun brukes ved problemer/sykdom. Eksempler på slike problemer inkluderer Haemonchus (blodsugende løpeorm), koksidier, store leverikter, flått og fluelarver.
Figur 1. Kjernebehandling (grønn pil): Det er vanligvis nødvendig å behandle livdyr mot rundorm før paring, og lam ved slipp i utmark/sommerbeite. Tilleggsbehandling (rød pil) – kun ved behov: Behandling av lam mot koksidier en uke etter utslipp på vårbeite, og rundormen N. battus to uker etter utslipp på vårbeite. Tidspunkt for behandling mot rundorm på sommer- og høstbeite vurderes ut fra prøvetaking.
Behandling mot rundorm.
Parasittmidlene som benyttes mot rundorm er hvit gruppe/benzimidazoler (Panacur vet.®, Vabazen vet .®, Curaverm vet.®) og blank gruppe/avermektiner (Ivomec vet.®, Ivermax®, Dectomax®). Vi anbefaler fortsatt å veksle mellom hvit og blank gruppe med to til tre års mellomrom.
Følgende behandlingsopplegg (kjernebehandling) er nødvendig i de fleste sauebestninger i Norge for å unngå sykdom og påfølgende nedsatt produksjon som følge av infestasjoner med rundorm:
· Høst: Livdyr (påsettlam og voksne sauer) kan behandles før paring. Dersom sauene oppstalles inne om vinteren skal behandlingen gis etter innsett, og etter at det har kommet frost dersom dyrene går ute hele/deler av vinteren.
· Vår: Lam bør behandles ved slipp til utmark, eller 3-5 uker etter utslipp på vårbeite ved bruk av innmarksbeite om sommeren. Det optimale er å skifte beite i forbindelse med behandlingen. I besetninger med helårs utegang (villsaudrift) er det mest aktuelt å behandle lammene i forbindelse med at flokken samles for klipping og slipp på sommerbeite.
· Vår: Voksne søyer og åringer skal i utgangspunktet ikke behandles. Unntaket til denne regelen er enkeltdyr som er spesielt tynne, syke eller har andre symptomer på parasitter.
NB: Det har blitt vanlig praksis i mange besetninger/beitelag å behandle alle søyer ved slipp på utmarksbeite. Slik behandling er som regel unødvendig, og kan i verste fall bidra til resistensutvikling. Et godt alternativ er å ta avføringsprøver for å sjekke om behandling er nødvendig.
Behandling mot koksidier (koksidiose):
Tilleggsbehandling av lam med toltrazuril (Baycoxine®, Baycox®, Chanox®) mot koksidiose er nødvendig i flere besetninger, noe som også er tilfelle i vårt område. Det er viktig å merke seg at voksne dyr ikke skal behandles. For bes mulig effekt skal dyrene behandles etter smitteopptak, men før sykdom utvikles. Det er derfor viktig å tilpasse behandlingstidspunktet ut fra forhold i besetningen:
· Som en grunnregel anbefales puljevis behandling ca. en uke etter utslipp. Dersom det ses sykdom i perioden rundt utslipp bør man behandle puljevis ved utslipp. Dette er mest aktuelt i flokker som står lenge inne på tett gulv.
· Det er oftest et godt utgangspunkt å behandle ca. én uke før lammene får diaré, så det er derfor lurt å bruke erfaringer fra tidligere år når optimalt behandlingstidspunkt skal planlegges.
NB: Forebyggende koksidiosebehandling av lam er utbredt i Norge, og i mange flokker blir alle lam behandlet årlig uten nøye vurdering av behovet. I besetninger med høyt smittepress pga. intensiv bruk av vårbeitene kan dette være nødvendig for å unngå sykdom, men det er mulig å redusere behandlingsomfanget i noen besetninger. Som det første landet i verden, har Norge nå fått påvist resistens mot toltrazuril hos koksidier hos sau. Da det ikke finnes alternative midler mot koksidiose er dette svært bekymringsfullt. Vi må derfor bli flinkere til å vurdere behovet for behandling ut fra hvilke lam som er mest utsatt for sykdom og smittepress på vårbeitene.
Denne artikkelen er hentet fra Animalia (animalia.no).
#dyr #vaksineringsau #dyreklinikk #veterinær #dyrlege #animals #sheep #kosidose #sykdomsau #beite #gård #knarvikdyreklinikk