Nå er vinteren her med nedbør i form av både snø og regn, og temperaturen svinger fra plussgrader til minusgrader. Når snøen har lagt seg, og solen skinner, kan dette være en nydelig tid. Men for oss som har hest kan både væromslag og temperatursvingninger ha sine utfordringer. Hjemme på gården har vi fire hester som alle går på utegang, og de ser ut til å stortrives med det. Som hesteeier er en av mine bekymringer at vannet skal fryse, og at hestene skal få kolikk som et resultat av redusert vanninntak. To av hestene har hatt kolikk på vinteren, og i ettertid har vi skjønt at det nok har vært for lite væskeinntak som har ført til tørr avføring og påfølgende forstoppelser.
I tillegg er den ene hesten luftsluker, noe som fører til ekstra problemer i form av luftsmerter. Denne uvanen han har han blitt såpass avhengig av at jeg ofte sammenligner han med en person som røyker konstant, og som alltid har en kaffe for hånden. En litt artig sammenligning, for det er nettopp denne hesten som alltid har en ”kaffi” for hånden i form av smakstilsatt vann. For å øke vanninntaket har vi begynt å gi hestene lunkent betfôr, lunkent melasse eller lunken kamille te. Vi erfarer at hestene våre drikker mer, og etter at vi begynte med dette vinterstid har vi, bank i bordet, ikke hatt flere tilfeller av kolikk. Våre hester har nok blitt litt bortskjemte, vil i hvert fall noen påstå, men som hesteeier er det kjekt å se hvor mye hestene setter pris på noe varmt i drikke i kulden.
Vanninntaket hos hester avhenger av miljø og klima, mengde arbeid eller fysisk aktivitet, type fôr, samt fysiologisk status. Som en generell regel er væskebehovet til en hest 5 liter per 100 kg kroppsvekt i løpet av et døgn. Dette vil si at en hest på cirka 500 kilo vil ha behov for 21-29 liter væske per døgn. Dersom hesten kun får høy vil væskebehovet nesten dobles. Det er derfor anbefalt at hesten alltid har fri tilgang på rent vann. Dette er også viktig fordi hester som ikke får tilstrekkelig væsketilførsel vil spise mindre. De vil ha større sjanse for å utvikle forstoppelseskolikk, miste evnen til å svette normalt og være predisponert for andre metabolske sykdommer.
Studier viser at hestens vanninntak også avhenger av temperaturen på vannet. Vanninntaket er størst når temperaturen på vannet ligger mellom 7 og 18 grader, og inntaket øker ved høyere temperatur. Hos de hestene som kun har tilgang på naturlige vannkilder ser man at vanninntaket reduseres ved svært lave eller svær høye temperaturer i luften. For å sikre godt vanninntak også ved kalde temperaturer, kan man gjøre som meg, eller for eksempel tilsette saltblandinger i fôret. For mye salttilskudd er ikke skadelig så lenge man gjør tilgjengelig tilstrekkelig mengder rent vann.
Når minusgradene gjør at vannet fryser finnes det termokar som man kan kjøpe. Dette sørger for isfritt drikkevann, og sørger for en jevn temperatur i drikkekaret. Et billigere alternativ er å lage en egen variant selv. Ved hjelp av baljer, isopor og varmekabler kan man lage en variant som ikke koster all verden. Man finner bruksanvisning på internett.
Andre tips for å unngå kolikk er hyppigere fôringer. Hos oss fôres hestene minst tre ganger daglig, noen ganger oftere dersom vi har tid. Mosjon er også viktig både for hest og rytter. Surt og kaldt vær kan gjøre at vi sluntrer unna daglige treninger og rideturer, men det er uheldig at hesten blir stående stille over tid. Bevegelse og mosjon gjør at tarmmobiliteten opprettholdes, og faren for forstoppelseskolikk reduseres.
Her på gården koser vi oss ute med hestene uansett vær, og vi håper alle andre gjør det samme.